Mitt digitale klasserom

I forrige uke holdt jeg en presentasjon på NDLA sin landssamling i Bergen, i en plenumssesjon med framtidas klasserom som tema. I praksis ble vel denne sesjonen et slags forsøk på en oppklaring mellom NDLA og Utdanningsforbundet, og min presentasjon hadde sikkert passet bedre i en parallellsesjon på samlinga. Men her er i alle fall lysbildene fra presentasjonen min, sammen med noen kommentarer fra meg.

Hovedbudskapet i presentasjonen min er at jeg mener at bruk av IKT kan forbedre undervisninga i alle faga jeg underviser i. Det betyr selvsagt ikke at bruk av IKT i klasserommet er et mål i seg selv, men jeg mener å ha funnet en del virkemidler som åpenbart gir merverdi. Og så tror jeg at det det er masse potensiale som jeg ikke har klart å utnytte ennå, men det tar litt tid å finne og utvikle den gode bruken.

Det er en del reaksjonære holdninger til bruk av IKT i skolen som jeg ikke er så begeistra for. Jeg tror ikke at alt var bedre før, og at skolen vil bli bedre om man bare fjerner datamaskinene fra klasseromma. Samfunnet utvikler seg, og det må skolen ta inn over seg. Gamle undervisningsmetoder og hjelpemidler er ikke nødvendigvis de beste, bare fordi de har blitt brukt lenge.

Skolen skal forberede barna og ungdommene for samfunnet og yrkeslivet. Der er ikke papir og blyant så veldig sentralt. Datamaskiner, Internett og samarbeid er langt viktigere, og skolen bør være en viktig bidragsyter til å trene opp ferdigheter og holdninger. I tillegg blir spesifikk fagkunnskap stadig mindre viktig, å «lære å lære» er viktigere.

I presentasjonen har jeg plukka en del eksempler på bruk av IKT i klasserommet som jeg er veldig fornøyd med. Dette er IKT-bruk som jeg føler at gir motivasjon, engasjement og mestringsfølelse hos ungdommene jeg jobber sammen med.