Avdelingen har 406 medlemmer p.r. 31.12.99, hvorav 327aktive, inkludert lærlinger. Medlemsmassen er forholdsvis stabil. Omstillingsprosessen har ført til at noen medlemmer har blitt pensjonister, men vi har greid å kompensere bortfallet med å organisere nyansatte Noen medlemmer har også meldt overgang til oss fra NITO, lederene og YS.

1.8 MØTEVIRKSOMHETEN

Det har vært avholdt 10 styremøter og 7 medlemsmøter i perioden.. Arbeidsutvalget har jevnlig møter.

1.9 GENERELT

Året 1999 var året hvor implementeringen av Site Development ble hovedsaken. Nye begreper som Lagbasert operasjon, Lagbasert støtte, kompetansesenter, MH, MA og HR (Personal) og nettverk ble etterhvert dagligtale i bedriften. Bak disse nye avdelingsnavnene ligger resultatet av en nedbemanning som betyr nesten 100 færre ansatte i bedriften i løpet av 1999. Nye ansvarsområder, færre ledere, nye og for noen totalt endrede arbeidsoppgaver, førtidspensjoneringer og utstasjoneringer i konsernet samt jobber utenfor Borealis var gjennomgangsmelodien i omstillingsarbeidet. Klubbens krav om ingen oppsigelser ble i ‘99 innfridd.

Bedriftens resultater i begynnelsen av 1999 viste røde tall. Dette medførte sterk fokus på kostnader, og trange investeringsrammer. Prisutviklingen var miserabel. Spådommene fra konsernledelsen var at året ville bli katastrofalt. Dette viste seg ikke å slå til, prisene steg kraftig utover sommeren og høsten og nærmet seg nivåene fra 1997. I tillegg til dette holdt salget seg høyt gjennom hele året.

Klubben jobbet hardt overfor konsernet for å få gjennomslag for nødvendige investeringer i forbindelse med SDP. På grunn av svake resultater var det liten vilje til å investere på Rønningen. Tempoet i SDP ble skrudd opp samtidig. En henvendelse til direktør Svein Rennemo bidro til en justering, og medvirket til at vedtaket om å bygge om ferdigvarehåndteringen ble fattet.

Bedriften gjennomførte et stort prosjekt for å forberede seg til eventuelle problemer ved overgangen til år 2000. På slutten av året forhandlet foreningen fram et tillegg for dem som måtte jobbe nyttårsaften, både for ekstramannskaper og ordinær vakt/skift-bemanning.

Omstillingsprosessen ved bedriften ble vist stor oppmerksomhet fra utenforstående. Andre bedrifter som Hydro, Eramet, Elkem Aluminium Lista, Norske Skog og Mills, og organisasjoner som AFI, PIL og LO har alle i større eller mindre grad vist interesse for hva vi gjør i Borealis.

Klubben fikk gjennomført en oppbemanning av klubbkontoret slik at nestleder fikk to dager fast og en dag ved behov p.r. uke. Dette fordi leder var svært opptatt i konsernet i rollen som konsernutvalgets leder. På den måten har vi vært i stand til å bemanne kontoret daglig.

2 TARIFFORHANDLINGER

1999 var et såkalt “mellomoppgjør”. 1999 vil ikke gå over i historien som det året hvor vi endte opp med et godt lønnsoppgjør. Arntzen-utvalget hadde på mange måter lagt føringene for årets oppgjør. Rammen var etter dette utvalgets mening totalt 4%. Arntzen-utvalget (LO, NHO, YS, KS, lærerlaget, AF og noen andre organisasjoner) fikk stor innvirkning på lønnsoppgjøret over hele landet, og vanskeliggjorde de lokale forhandlingene.

2.1 KRAV FRA Avd. 14

Følgende krav ble presentert for bedriften ved åpningen av årets forhandlinger:

“Kr. 4.500,- på alle lønnstrinn

I tillegg til dette ønsket vi å drøftefølgende problemstillinger:

· Overtidsbetaling for lærlinger

· Lønnssystem - vedtatt framdriftsplan og implementeringstidspunkt

· Skifttillegget og timetall - enighet om prosess for sluttprotokoll

· Kantinepersonellet - evt. justering av to personer

· Innplassering av teknikere i el/aut - diskutere mulig oppjustering til type “EL/AUT-PT”

· Bemanningsprotokoll drift - enighet om dato for sluttføring

· Avtale på nettverksorganiseringen - enighet om å igangsette en prosess for å få en protokoll som regulerer nettverkene

· Lik overtidsbetaling skift/dagtid - diskutere virkemidler for å få full effekt av Lagbasert arbeidsmåte

· Ekstra milleniumstillegg for de som må jobbe nyttårsaften 1999/2000 - ekstravakter/ekstrabemanning som kalles inn, diskutere et ekstra “ubehagstillegg” for disse.

Klubben signaliserte åpenhet for å finne fram til kreative løsninger i årets oppgjør.”

2.2 FORHANDLINGENE

Forhandlingsutvalget til NOPEF besto av følgende personer: Olaug Sagbakken, MA, Leif Karlsen, VH, Jan Arne Johnsen, LOG/MH, Ann-Karin Olsen, LBO, Hallgeir Kjeldal, NOPEF

Som tidligere nevnt, ble årets forhandlinger sterkt preget av sentrale signaler om moderasjon og generell lønnsutvikling.

Bedriften åpnet på startmøtet med å fremlegge et regnestykke som i utgangspunktet ville gi negativ utvikling. Målet til bedriften var et “null-oppgjør”.

Forhandlingene var meget vanskelige. Bedriften var svært uvillige til å bevege seg i den økonomiske rammen, og var lite villige til å diskutere tillegg i det hele tatt. Som vanlig var vi også alene om å kreve flatt kronebeløp. Dette førte heller ikke i år fram.

I sluttfasen av forhandlingene fremla vi et krav om ekstra ferie fordi vi så at bedriften ikke var villige til å bevege seg særlig i forhold til utgangspunktet på null. Vårt krav ble delvis innfridd ved at vi fikk 2 dager til avspasering (ikke ferie) for alle.

2.3 RESULTATET AV FORHANDLINGENE

Forhandlingsresultatet ble fremlagt for medlemmene til vurdering. Forhandlingsutvalget anså at det ikke var innenfor deres mandat å kunne godta det framlagte tilbud uten å ha medlemmene i ryggen. Medlemsmøtet vurderte tilbudet etter en lang debatt som akseptabelt, og vedtok oppgjøret. Etter møtet gikk følgende klubbinfo ut til alle medlemmer:

“Klubben og bedriften har kommet til enighet.

Resultatet er:

1750,- fra 1-5

0,6% fra 6-16, dog ikke under 1750,-

15 avspaseringstimer (2 dager)

Lærlinger får overtid som fagarbeidere når de jobber overtid.

Dette er ikke et godt oppgjør, men kan forsvares utfra vårt totale krav Omregnet i kroner gir oppgjøret oss en virkning på ca 4.000,-.”

3 SAKER OG AKTIVITETER I PERIODEN

3.1 SDP - Site Development Program.

Prosessen har så langt medført en nedbemanning på nesten 100 personer i bedriften. Virkemidler har vært utstasjonering, tidligpensjon, turn-over og omstilling. Hittil har prosessen ikke medført oppsigelser. Klubben har deltatt i prosessen med aktiv innsats fra tillitsvalgte i mange avdelinger. Deltakelsen har medfør at vi har kunnet komme med innspill på et tidlig tidspunkt bla. fordi vi har hatt innsyn i bedriftens planer. Det har ikke vært problemfritt, fordi til tross for uttalt ønske om åpenhet fra bedriftens side, har vi hatt mange eksempler på at endringer i organisasjonen har skjedd uten at lokale og/eller sentrale tillitsvalgte har vært informert. Eksempler på dette er rollebeskrivelsesprosessene i R&D og Logistikk.

Arbeidspress, konflikter mellom avdelinger og opplæring er eksempler på ting som skjer eller lider under manglende ressurser og manglende bemanning. AMU-vedtaket om prioritering av opplæringen i Lagbasert operasjon har vært vanskelig å gjennomføre. Behovet har vært skrikende, men bedriften har ikke egnet å stille nødvendige ressurser tilgjengelig for å gjennomføre dette. I særlig Lagbasert støtte og kompetansesentrene for Vedlikeholdsfagene har det vært tilløp til konflikter på tvers av avdelingsgrensene. Uklare ansvarsforhold og flytende arbeidsgrenser medførte at EL-tilsynet krevde en endring i EL AUT-miljøet. Der ble avdelingen samlet under en ledelse. Tillitsvalgte i VH har krevd det samme for resten av miljøet.

I Lagbasert operasjon har det vært vanskelig å få bedriften til å leve etter bemanningsavtalen, og prosessen med å lage en ny protokoll tok nærmest hele året. Avtalen kom på plass rett før jul ‘99. Viljen til å etterleve bemanningsprotokollen, særlig med henblikk på tilleggsbemanning for å sikre muligheter til avspasering, permisjoner, opplæring o.l. har ikke vært tilstede fra bedriftens side. Med et bemanningsnivå på minimum er LBO svært dårlig rustet til å møte driftsmessige problemer, hvilket til fulle kom til utrykk på slutten av året. Det har også vært et generelt press på å benytte vikarer og midlertidige ansatte både i LBO, kompetansesentrene og i MH. Klubben har så langt som mulig forsøkt å begrense dette, og har fått gjennomslag for noen nyansettelser gjennom året, bl.a. i MH.

3.2 BEREDSKAP

I beredskapen har man arbeidet med å tilpasse seg den nye avdelingsledelsen. Avdelingen har felles ledelse med Hydro Rafnes. Dette har delvis ført til noen praktiske problemer, og på slutten av året ble det igangsatt et arbeid hvor hensikten var å utrede om man skal slå avdelingene sammen med en felles styrke og lokalisering. Det skulle nedsettes en arbeidsgruppe, men våre medlemmer nektet å delta fordi man mente at det først skal utredes hvilke effekter felles ledelse har hatt. Dette førte til at arbeidet ble utsatt og mandatet for fremtidig organisering ble endra.

3.3 LO TELEMARK - LO GRENLAND

Samarbeidet med både LO Grenland (Tidligere Samorg) og LO-kontoret i Telemark har fungert utmerket i perioden. Det er en stor hjelp å kunne benytte også dette nettverket i arbeidet med fagligpolitiske saker. I praksis er dette særlig tydelig i råstoffdiskusjonen, men også i forbindelse med andre saker, som omstillinger og nedbemanningsprosesser. Vi har også fått en mer anerkjent rolle i disse miljøene.

3.4 RÅSTOFF OG STRATEGI

Situasjonen for Etylenfabrikken på Rafnes ble i 1999 mer prekær enn forutsatt, og det ga første pekepinn på hva som kunne bli situasjonen dersom råstoffinndeknigen ikke løses. Dette har vært et svært sentralt tema i perioden. Klubben har sammen med de andre foreningene, samt ved å benytte hele kontaktnettet til NOPEF og LO fokusert på dette temaet. Det har vært avholdt møter med LO, Stortinget. lokale stortingspolitikere og andre om saken. Hensikten har vært å opplyse om hvor alvorlig situasjonen er for petrokjemianleggene i Grenland. Sammen med NOPEF på Rafnes og HAF på Herøya har vi etablert en sterk allianse i LO som driver denne saken videre. I et strategisk perspektiv er råstoffinndekning helt sentralt for videreutviklingen av anleggene på Borealis og Hydro. I media og i NOPEF-nytt har det vært stor fokus på temaet.

3.5 MH-AVDELINGEN

Det har vært et aktiv år i MH med mange store og små saker .

De tillitsvalgte i MH var Jan Birger Pedersen, Morten Waag pakkeri , Per Tinderholt bulk, Jan Arne Johnsen utskipning som også var gruppetillitsvalgt . Nytt av året er at gruppetillitsvalgt har hatt Geir Olsen som varatillitsvalgt, pga. Jan Arnes bidrag til foreningskontoret .

Gruppetillitsvalgt og noen av tillitsvalgte har under året som gikk , faste møter med ledelsen i MH der det er tatt opp problemer fra begge sider . Det er også startet prosesser for å jobbe mer selvstendig i gruppene , noe er på plass men det gjenstår mye arbeid . Avdelingen har hatt en uføresak , der bedriften forlangte å få tilbakebetalt hele lånet som den uføre hadde mellom Borealis . Denne saken jobber NOPEF med.

Vi hadde også en omstillings sak , der en ansatt i utskipning ble flyttet over i pakkeri / bulk av medisinsk årsak .

MH har førtids-pensjonert 5 ansatte i 1999 .

3.6 MH-PROSJEKTET

MH prosjektet startet arbeidet i november 99, og skal stå ferdig trinn 1 først i september 2000. Investeringenes størrelse i trinn 1 er ca 100mill nok.

Trinn 1 er en droppsilofarm i MH på hele produksjonen fra PP fabrikken, 13 siloer på 300 tonn pr stk, og 2 blandesiloer på PP farmen, og 5 siloer fra HD på samme størrelse, totalt 18 siloer.

Bedriftens mål på nedbemanning i forbindelse med prosjektet trinn 1 er 7 personer i MH og 10 personer i LBO

Fra MH er følgende ansatte med i prosjektet:

Knut Ole Island fra (Pakkeriet) Som ansattes representant.

Runar Svendsen (Bulk) Som vernetjeneste representant.

Jan Arne Johnsen (Utskipning) I styringskomiteen.

Det er også med ansatte i lokale arbeidsgrupper, ledet av Per Svarstad

3.7 ANDRE SAKER

Oppfølging fra Arbeidstilsynet, DBE og industrivernet skjedde på våren. Særlig ble det fokusert på behovet for å avklare ansvar og myndighet i Lagbasert operasjon, samt å systematisere og intensivere opplæringen. Vedtak i AMU fulgte dette opp.

Andre saker av betydning:

· Personalsaker som følge av omstillingene

· Bemanningssproblemer i drift

· Bemanningsproblemer i kompetansesentrene

· Endring av ansvarsforhold EL/AUT miljøet (En linje)

· Konferanse Vrådal vedr. BU/AMU/AU og andre samarbeidsutvalg

· Investeringer i MH

· Beredskapsdisponerte operatører

· Rollebeskrivelser

· Oppsigelsessak

· Lønnsutvalg for nytt lønnssystem

· Samarbeid beredskapen Borealis - Hydro Rafnes

4 UTVALGSSAKER

4.1 BEDRIFTSUTVALGET

Ledelsen har i 1999 innehatt ledervervet i BU, mens leder av klubben har vær sekretær. Det har vært avholdt 8 ordinære møter og en samarbeidskonferanse i Vrådal i regi av BU. BUA ble formelt nedlagt grunnet i en for sentral rolle i omstillingsarbeidet, og BU overtok den formelle rollen i dette arbeidet. For å holde en dialog i gang med bedriftsledelsen, ble bedriften og fagforeningen enige om å opprette et uformelt kontaktforum.

Konferansen i Vrådal hadde som hovedmål å foreta en sjekk av situasjonen i bedriften ett år etter at ny organisasjon er iverksatt. Deltakelsen var brei fra både ledelse og ansatte. I tillegg til BU, deltok AMU og representanter fra lokal AU. Konferansen ble støttet av Samarbeidstiltaket LO-NHO. Det er utarbeidet en rapport som ble lagt fram både for AMU og BU for videre behandling.

BU-møtenes agenda omfattet faste orienteringer innenfor HMS&K, teknisk, strategi, råstoff,marked, økonomi og fast kostnader.

I tillegg har bl.a. følgende saker vært på agenda i perioden:

- SDP

- BU/BUA - hovedavtalen

- SDP og BUs rolle ovenfor BUA

- Samarbeidskonferanse planlegging/gjennomføring

- Førtidspensjon, 1999 - 2000

- Cracker-utvidelse, status

- PC til ansatte

- Belønningssystemer, orientering

- Hytteordningen (effektivt utvalg)

- Stipendutvalget

- Likestillingsutvalg (etterlyst aktivitet)

- Forslagsvirksomheten, status

- Konsernutvalget, orienteringer

- Retroplast, status

- Orientering om møte med myndighetene (DBE, AT, NSO)

- Redd Barna

4.2 DATASAKER

Datatillitsvald har fleire gonger i året hatt møter med Erling Hoftun frå IT&S for å verte orientert om datasaker. I tillegg får datatillitsvald oversendt oversikt over dataprosjekt i Borealis slik at det gis høve til å stille spørsmål om kva prosjekta går ut på. Den formelle lokale kontakten og informasjonen er såleis god, men problemet er at lokale leiarar ikkje forstår betydningen av å involvere datatillitsvald.

I Norge har vi ein avtale mellom LO og NHO om tillitsvalde si rolle ved innføring av databaserte system. Vi har også ein lokal avtale på Rønningen. Dette er vel og bra, men ettersom vi er medlemmar av eit internasjonalt konsern har vi eit problem. Dei fleste prosjekt vert sette i gong og utforma sentralt utan at datatillitsvald på Rønningen eller nokon annan stad har noko innverknad på løysningar osb. Dette er ikkje i tråd med norske reglar. I samråd med leiar har vi difor vorte samde om at vi må prøve å la ein i konsernutvalet ha rolla som datatillitsvald i konsernet. Det vert spanande å sjå om vi får dette til å fungere.

Vidare har rolla til datatillitsvald vert teken opp i samband med PGPar osb. Ein del saker kjem på høyring på produksjonsstadene før dei vert vedtekne. Her er ofte ikkje dei tillitsvalde , og i alle fall ikkje datatillitsvald, med. Bedrifta har lova å betre på rutinene når det gjeld slike saker.

4.3 STUDIEARBEIDET

Rune Mathisen har kjørt Internett-kurset “Internett for fagforeningsfolk“ for ca. 90 medlemmer. Målgruppen var “ferske” Internettbrukere og tok for seg en kort innføring i historien, teknikken og mulighetene. Da ikke alle interesserte medlemmer fikk anledningen til å delta i 1999 vil det bli satt opp noen ekstra kurs i år.

Kurset for tillitsvalgte som var planlagt fra 1. til 3. November ble utsatt til etter årsmøtet i år grunnet dårlig oppslutning. Kun 2 personer meldte sin interesse. Kurset skal gi de tillitsvalgte en felles plattform i fagforeningsarbeidet/tillitsvervet. Kurset vil også bli godkjent som basiskurs i NOPEF.

STUDIETILLITSVALGT har deltatt i 3 møter i Stipendutvalget i 1999. Utvalget består for øvrig av: Kjetil Børve (NIF), Terje Chistensen (ledelse), Jan Halvorsen (ledelse). Arbeidsoppgavene i dette utvalget har i hovedtrekk vært: å behandle fortløpende søknader om stipend for utdanning på fritid. (Personalhåndbok, kap. 10.11.2.) 28 søknader ble behandlet i 1999.

4.4 UNGDOMSARBEIDET

Ungdomskontakten har i 1999 deltatt i en kampanje mot fremmedfrykt, i regi av LO. Når de nye lærlingene var på introduksjonskurs informerte hun om NOPEF og klubben.

4.5 LIKESTILLINGSUTVALGET

Likestillingsutvalget ble vedtatt nedlagt av BU i 1999.

Samtidig ble våre medlemmer av likestillingsutvalget endret til likestillingstillitsvalgt.

Denne endringen er formelt nedfelt i vedtektsendringen som ble vedtatt på Årsmøtet i 1999 under

forutsetning av at utvalget ble nedlagt. Gruppen som skal jobbe med likestillingssaker på vegne av BU er: Kristin Bjåen og Asbjørn Bendiksen fra ledelsen. Fra NOPEF Leif Sagafors og fra NITO Anne Brit Bjåland. Som en konsekvens av dette er Leif Sagafos likestillings- tillitsvalgt og Olaug Sagbakken hans personlige varamann.

Likestillingssaker skal behandles i linja, og BU skal overvåke at dette skjer i tråd med

retningslinjene

Målsettingen for likestillingsarbeidet er bl.a.:

Det skal være like naturlig for kvinner og menn å ha hvilken som helst rolle på Rønningen.

Bedriften må legge arbeidsforholdene til rette for dette.

4.6 ARBEIDSMILJØUTVALGET

AMU har hatt 13 møter i perioden. Fra sakslisten:

· Sykefravær / tilløp / skader

· AAMUS (avdelingsvise arbeidsmiljøundersøkelser)

· AAMUS og ressurser

· Byggesaker

· Ansatt verneleder

· Oppfølging av KK-lab og addittivbygg i PP

· Eksponeringsovervåking

· Kompetanse / opplæringsplan i LBO

· Prosess for rollebeskrivelser

· Isopar-E i LBO

4.7 ATTFØRINGSUTVALGET

Attføringsutvalget har også i 1999 hatt sine kvartalsvise møter. Sakene i utvalget er mange og ofte vanskelige å løse. Noen av sakene gjenspeiler den aldersgruppe som nå kommer med stor tyngde, det vil siden aldrende arbeidsstokk. Andre saker kan nok gjenspeile den usikkerhet som råder med hensyn til den nåværende omstrukturering i den enkelte avdeling.

Utvalgets leder O.Røyneland, arbeidsetaten og trygdeetaten er imidlertid viktige brikker sammen med de øvrige medlemmene i utvalget for at arbeidet skal lykkes.

4.8 AKANUTVALGET

Akan utvalget er under reorganisering. Nestleder sammen med den valgte vernetjenesten har deltatt i et utvalg nedsatt av AMU for å se på mulige måter å organisere AKAN-arbeidet i bedriften. Utvalget har ikke lagt fra sin innstilling ennå.

4.9 DEN VALGTE VERNETJENESTEN

1999 har vært et år preget av organisasjonsendringer. Arbeidsmiljømessig er det mye som tyder på at disse endringene tar mer tid enn ønskelig. Verneombudene ute i avdelingene merker dette på kroppen og vi ser at behovet for å ha en oppegående vernetjeneste ikke blir noe mindre i tider med nedbemanning og organisasjonsendringer. Som før blir det drevet godt organisert vernearbeid i enkelte avdelinger, mens andre fremdeles har et stykke vei å gå før en kan si seg fornøyd. På slutten av året ble det besluttet å avholde en verneombudskonferanse eksternt for alle verneombudene. På grunn av diverse omstendigheter ble denne konferansen utsatt til Januar 2000. Av enkeltsaker vernetjenesten spesielt har vært engasjert i kan nevnes:

* MH-prosjektet

* Heksen-prosjektet PEH

* Ny katbærer i LBO (Isopar E)

* Kat i bulk i PEL

* Avtale med Hydro Support

* Rusforebyggende arbeid (“Nye AKAN”)

* ISO 14001 prosjektet

* Verneombud i HMS-nettverk

* Arbeidet i AMU og attføringsutvalg

* AAMUS i store avd. som Teknisk senter og fabrikkene

* Div. revisjoner ute i avdelingene

Det har vært avholdt 9 HVO-møter og en rekke VO-møter ute i avdelingene. Det er blitt avholdt 1 grunnkurs i arbeidsmiljø. Vi sender våre HVO’er på videregående kurs arrangert av arbeidsmiljøsenteret. Sentralt HVO har bl.a. deltatt på:

* Div. møter i NOPEF’s HMS-utvalg i Stavanger

* Omstillingskonferanse i Stavanger

* Safety reps. møte i Antwerpen (Borealis)

* Sikkerhetskonferansen (DBE) i Asker

* HVO-samling (Statoil) på Mognstad

* CCC-konferansen i Belgia (Borealis)

* HMS-konferanse i Stavanger (Innlegg)

* Kurs i Positiv Ledelse(!)

4.10 STYRE OG BEDRIFTSFORSAMLING I BOREALIS AS

Det har vært avholdt 4 møter i Styret og 3 møter Bedriftsforsamlingen i perioden.

Fra sakslisten:

Orienteringer fra BU Konsern , faste kostnader, råstoffsituasjon , MH-prosjektet, Pensjonsforsikringen - omgjøring til linjær modell, Borouge (ABU-Dabi), utvidelse av aksjekapitalen, SDP, etablering av virksomheter på Borealis’ grunn og regnskap og beretning.

4.11 KONSERNUTVALGET - KU (Corporate Cooperation Council-CCC)

I 1999 har leder av avdelingen innehatt vervet som leder av Konsernutvalget i Borealis. Det har vært et meget aktivt år med 4 ordinære møter og konsernkonferansen. Konferansen ble avholdt i Antwerpen og årets tema var “Different culture - common future”. Fra klubben deltok i tillegg til leder, Ann Karin Olsen, LBO og Jorunn Krogstad, LBO. SHVO Roy Engen deltok fra den valgte vernetjenesten.

Av saker som er jobbet med i perioden kan nevnes:

HMS og finansielle resultater; Allianser; Site development (SDP); Investeringer; arbeidsgruppe som har jobbet med konsekvensvurdering av ulike måter å organisere MH virksomheten i Borealis, revisjon av de fire grunnleggende verdiene; Werk Hamburg; Fast kost situasjonen for produksjon (Manufacturing); Forretningsplaner; Konsept for samarbeidsavtale; Business incentive plan - bonusordning; CCC-konferanse.

Oppfølgingen av SDP og investeringer knytta til nedbemanninger har vært et “hett” tema. Det endte opp med et notat til konserndirektør Svein Rennemo, og som igjen medvirket til at MH-investeringene på Rønningen kom i stand. Notatet bidro også til at målet på bemanning ble justert noe opp. KU har også jobbet aktivt med å integrere tidligere PCD og deres tillitsvalgte inn i Borealis systemet. Dette har ikke vært en enkel prosess, men viste positive resultater på slutten av året.

STYRET

Årsberetning 1999